Andakten understreker at Jesus selv møtte avvisning, lidelse og motstand, både fra enkeltmennesker og hele folkemengder. Han ble ikke tatt imot selv når han gjorde store tegn, som da de besatte ble helbredet ved Gadara, eller da han kalte Lazarus ut av graven. Likevel gikk han videre i Guds vilje.
Taleren bruker dette som bilde på kristen tjeneste. Den som forkynner, blir ofte avvist og bedt om å gå bort. Men det viktigste er ikke synlige resultater, sier han, men trofasthet mot Gud. Noah og Moses trekkes fram som eksempler på mennesker som holdt ut lenge uten å se fruktene med en gang.
Budskapet er også at kampen først og fremst er åndelig. Den onde vil gjøre troende og forkynnere motløse, men kan ikke tvinge et menneske som har tatt sin tilflukt hos Gud. Derfor må de som tror, holde ut i bønn og tro, selv om få tar imot. Håpet er ikke flertallet, men at de som vil høre, faktisk får høre.
Legg igjen en kommentar