Andakten handler om Tabernaklet som Gud lot Moses bygge i ørkenen, et hellig sted der Gud viste sin nærhet. Bare prestene kunne tjene der, og ypperstepresten gikk inn i det aller helligste bare én gang i året. Alt var gitt etter Guds nøyaktige دستور, og dette viser hvor alvorlig og høytidelig forsoningen var.
Tabernaklet peker frem mot Kristus. Dyrene som ble ऑफret utenfor leiren, og blodet som ble båret inn, er et bilde på at Jesus tok vår plass. Når ypperstepresten gikk inn i det innerste rommet, ser taleren det som et forbilde på Kristus som har gått inn i det himmelske helligdommen og fortsetter sin tjeneste der.
Budskapet blir at vi ikke først og fremst skal se på det jordiske gudshuset, men løfte blikket opp mot Kristus. Derfra vil han undervise oss videre, fra det «andre rommet», slik at vi ikke blir stående på et barnlig nivå, men lærer mer og vokser i tro.
Til slutt knyttes dette til endetiden og til en dypere forståelse av forsoningen, der Kristus fortsatt arbeider for sitt folk og kaller menigheten til å følge ham.
Legg igjen en kommentar