Andakten understreker at Johannes’ åpenbaring og Daniels bok er viktige fordi de taler Guds budskap til vår tid. Bibelen er fullkommen, og derfor må all senere profetisk tale stemme overens med det som allerede er skrevet. Profeter kan få lys og oppenbaring fra Gud, men de har ikke frihet til å legge til eller trekke fra budskapet.
Det blir brukt eksempler fra Mosebøkene for å vise at Gud kan tale i syner og drømmer, og noen ganger i gåter. Samtidig kan ingen profetisk gave brukes som fullmakt til å styre som man vil. Alt må forankres i det Gud allerede har sagt.
Sardes beskrives som en menighet som har navn av å leve, men som i virkeligheten er død. Dette knyttes til tiden etter reformasjonen, der det var mye strid, forfølgelse og åndelig død, også i protestantiske land. Likevel fantes det trofaste kristne som ikke hadde smittet sine klær.
Budskapet er en kall til å våke, styrke det som ennå lever, huske det en har hørt, og omvende seg. Den som holder fast ved troen, skal få hvite klær og bli kjent ved navn for Gud.
Legg igjen en kommentar