Jesus forteller om en såmann som sår korn på ulike slags jord. Noe faller på veien, noe på stengrunn, noe blant torner, og noe i god jord. Bare den gode jorden gir vekst og frukt. Poenget er at Guds ord blir tatt imot forskjellig, og bare når det får rot og plass i hjertet, bærer det frukt.
Andakten understreker at dette også gjelder hvordan mennesker forstår verden. Vi lever ofte i ulike tankesett, og det kan være vanskelig å møte noe nytt med åpent sinn. Derfor trengs velvilje, dømmekraft og vilje til å lytte, ikke bare til å forsvare sitt eget standpunkt.
Det trekkes også linjer til naturen: Gud har gitt frøet kraft til å vokse, men mennesket har likevel en oppgave i å samarbeide med Gud. Slik er det også i troen. Vi kalles til å ta imot ordet, gå dypt inn i det, og la det forme livet vårt.
Til slutt løftes fram håpet om forvandling. Gud arbeider ikke bare med å dekke over synd, men med å gjøre mennesket nytt innenfra. Det gir trygghet, takknemlighet og lyst til å bære frukt i livet.
Legg igjen en kommentar