Andakten hevder at Jesus, disiplene og den første menigheten holdt sabbatsdagen på lørdag, og at denne praksisen fortsatte lenge etter Jesu død og oppstandelse. Det vises til at Jesus ba disiplene be om at flukten ikke måtte skje på sabbatsdagen, noe som understrekes som tegn på at dagen fortsatt var viktig.
Videre kobles Daniels profeti om å «forandre tider og lov» til endringen fra lørdag til søndag. Taleren mener at dette senere skjedde da kirken fikk mer makt, særlig etter Konstantins tid, og at forfølgelsen av dem som holdt lørdag bidro til at sabbaten ble svekket og nesten forsvant.
Det legges også vekt på at Bibelen ikke gir grunnlag for å flytte hviledagen. Jesus sier at han ikke kom for å oppheve loven, men for å oppfylle den, og derfor må Guds bud stå fast. Søndagshellighold beskrives som en senere kirkelig ordning, ikke som en bibelsk endring.
Til slutt oppfordrer andakten til å følge Guds bud i tro og kjærlighet. Å holde sabbaten framstilles som en del av den friheten og lydigheten Gud vil gi sitt folk.
Legg igjen en kommentar