Andakten understreker at både nåden og loven er nødvendige så lenge mennesket lever i synd. Uten nåde kan vi ikke stå framfor Gud og leve, og uten lov blir verden selvødeleggende. Derfor må de to høre sammen, både i Det gamle og Det nye testamentet.
Talerens hovedpoeng er at nåden og loven også gjelder i dag. Han viser til Israels historie, der folket fikk loven, brøt den, og likevel fikk Guds nåde på nytt. Moses ba for folket, og Gud viste barmhjertighet. Pakten ble fornyet, og tilbedelsen handlet også om tilgivelse og soning.
Han peker på at grove brudd på Guds bud ble møtt med alvor, men at Israel likevel levde i en ordning der de kunne holde pakten så langt de maktet, samtidig som de stadig trengte tilgivelse. Derfor, sier han, er det ikke riktig å skille loven fra nåden.
Til slutt viser han til Jesus og Jakobs brev for å si at Jesus ikke opphevet loven, men oppfylte den. Også for oss er budene og nåden nødvendige, og vi må leve i lyset av begge deler.
Legg igjen en kommentar