Andakten understreker at tro ikke kan tas imot som en ferdig pakke. Jesus ventet i graven til sabbaten var over, og oppstandelsen ble sett som fullendelsen av frelsesverket. Samtidig blir motivasjon beskrevet som noe vi kjenner igjen i hverdagen: noen drives av lønn, noen av frykt for ulempe, og noen av en indre vilje til å gjøre det som er rett.
Det samme ser vi i møte med Jesus. Mange fulgte ham fordi de ble fascinert av ordene hans og fikk brød å spise, men de forstod ikke budskapet som krevde et personlig valg. Jesus ville ikke bare vekke interesse, men føre mennesker til omvendelse og nytt liv. Derfor sier han at de må fødes på ny og komme til ham i tro.
Troens gave er ikke tvang eller autopilot. Mennesket må velge igjen og igjen, og Gud overstyrer ikke viljen. Når noen tar imot Guds ord, skjer det en dyp forandring i hjertet, som vinden: den kan ikke ses, men virkningen kan merkes. Det gamle legges bort, og et nytt liv vokser fram.
Andakten avslutter med at dette er en livslang vandring sammen med Kristus, der vi trenger hans nærvær og hjelp hver dag.
Legg igjen en kommentar