Teksten knytter menighetens oppdrag til Jesu løfte om å være med sine disipler til verdens ende. Adventistene forstår seg selv som et folk som venter på Jesu komme, og budskapet om dette begynte å vokse fram på 1800-tallet gjennom bibelstudier hos blant andre William Miller. Dette ble starten på adventbevegelsen, som samlet troende fra mange kirkesamfunn i forventningen om at Jesus snart skulle komme igjen.
Forkynneren bruker Daniels billedstøtte som bilde på verdensrikene og på Guds rike som en stein som blir revet løs uten menneskehender. Han ser dette som et tegn på at Gud virker gjennom menigheten, og at menighetens oppdrag henger sammen med både forkynnelse, konflikt og forberedelse. Samtidig peker han på at de historiske forventningene om en sterk rolle for menigheten ble utfordret av skuffelsen i 1844, og at tiden etterpå ble en tid for læring og ny innsikt.
Mot slutten løfter han fram at menigheten kanskje lever i en ventetid, der oppdraget ennå ikke er fullt synlig. Likevel kaller han til bønn, lydighet og forberedelse, i tillit til at Gud fortsatt leder sitt folk og vil bruke det når tiden er inne.
Legg igjen en kommentar