Andakten minner om at Jesus har gitt menigheten et klart oppdrag: å gå ut og gjøre alle folkeslag til disipler, døpe og lære dem å holde alt han har befalt. Samtidig kalles de troende til å våke, fordi Jesu gjenkomst kommer brått, slik som på Noahs tid.
Budskapet forklarer også at Gud alltid har hatt et spesielt ord for sin tid. Slik Noah, Jeremia og Elias fikk oppgaver som passet deres situasjon, skal Guds folk i vår tid forkynne både evangeliet og et profetisk budskap som passer tiden før Jesus kommer igjen. Det handler om å frykte Gud, ære Skaperen og holde fast ved det Bibelen sier.
Andakten advarer mot forvirring i religiøs tro. Når faste normer forsvinner, blir mennesker åpne for bedrag, tom bekjennelse og maktspill. Derfor kalles de troende til å gå ut av Babylon, altså ut av forvirringen, og holde fast ved Guds bud og moralnormer.
Til slutt understrekes det at tro ikke bare er følelse, men lydighet og tillit til Guds ord. Budskapet må forkynnes tydelig, slik at mennesker kan velge med klarhet og ikke bli ført vill.
Legg igjen en kommentar