Andakten handler om at Jesus ikke kom for å oppheve loven, men for å oppfylle den. De ti bud blir ikke fjernet i Det nye testamentet, men står fortsatt som Guds moralske lov. Samtidig viser seremoniloven i Det gamle testamentet fram mot Jesus, slik offeret pekte fram mot tilgivelse og tro.
Jesus oppfyller det som var symbolisert i den gamle ordningen, og blir veien til frelse. Vi kan ikke holde budene fullt ut alene, men vi er likevel kalt til å leve etter dem og se hen til Kristus. Troen på Jesus hører derfor sammen med loven, ikke som en erstatning for den, men som Guds vei til nåde og forvandling.
Andakten understreker også at Guds moralske standard ikke kan erstattes av menneskelig vurdering eller en subjektiv samvittighet. Når mennesker forsøker å løsrive seg fra budene, mister de noe viktig. Samtidig blir gjerningene rette når de springer ut av tro, kjærlighet og et sinn vendt mot Jesus.
Til slutt framheves det at et kristent liv trenger både lydighet og tillit til Jesus. Jo mer vi ser vår egen svakhet, desto tydeligere blir det at vi trenger ham.
Legg igjen en kommentar