Andakten understreker at kristne må møte motgang med våkenhet og fast tro, slik Peter skriver i 1. Peters brev. Jesus gikk også frivillig mot Jerusalem og lot seg ikke stoppe, fordi han fulgte sin Fars vilje helt til døden. Hans lidelse var nødvendig for å frelse mennesket, mens hån, pisking og annen ondskap var en ekstra byrde som mennesker og onde makter la på ham.
Samtidig blir det sagt at Gud ofte lar evangeliet gå frem gjennom trengsler. Paulus roser seg av lidelser, fordi de virker tålmodighet, prøving og håp. Derfor skal vi ikke vente et liv uten vanskeligheter, men arbeide trofast med de ressursene vi har og be om Guds kraft i alt vi gjør.
Budskapet knyttes også til tilgivelse: Den som selv har fått sin store gjeld ettergitt av Kristus, må også tilgi sin medtjener. Det er ikke nok å ta imot nåde; vi må også leve i barmhjertighet og tjene andre. Slik viser andakten at Guds vei er den virkelige veien, en vei der tro, arbeid og lidelse hører sammen.
Legg igjen en kommentar