Andakten tar utgangspunkt i fortellingen om Jesus som stiller stormen i Markus 4. Disiplene er redde når båten holder på å fylles av vann, men Jesus reiser seg, taler til vinden og sjøen, og det blir blikk stille. Han spør dem hvorfor de er så redde og hvorfor de har så lite tro.
Budskapet er at disiplene ventet for lenge med å vekke Jesus, og at vi ofte gjør det samme i livet. Vi er opptatt av problemet og glemmer å be Gud om hjelp i tide. Jesus viser at Guds kraft er større enn både stormer, frykt og menneskelig svakhet.
Andakten understreker også at mirakler i Bibelen ofte kommer gjennom prøvelse, venting og lidelse. Guds svar er ikke alltid lettvinte, men de er virkelige. Derfor kalles vi til å leve i tro, tålmodighet og tillit, også når svaret drøyer.
Til slutt minner andakten om at Gud fortsatt kan gripe inn, men at hans hjelp ikke alltid kommer slik eller når vi forventer det. Likevel er han trofast, og det han gir, er større enn vi ser i øyeblikket.
Legg igjen en kommentar