Maria Magdalena kom tidlig til graven og fant at steinen var tatt bort. Hun løp til Peter og Johannes, og de skyndte seg dit. Johannes så linklærne og trodde, men de hadde ennå ikke helt forstått at Jesus måtte stå opp fra de døde.
Andakten skildrer hvordan dagen ble preget av stillhet, sorg og redsel, men også av tegn som pekte mot oppstandelsen. Soldatene ved graven ble forskrekket, og prestene forsøkte å skjule sannheten. Likevel kunne de ikke holde Jesus i graven. Døden var ikke den siste seieren.
Maria Magdalena fikk så møte den oppstandne Jesus. Da han kalte henne ved navn, kjente hun ham igjen og gikk med bud til disiplene: Hun hadde sett Herren. Senere kom Jesus selv til disiplene, hilste dem med fred og gav dem Den hellige ånd. Han sendte dem videre, slik Faderen hadde sendt ham.
Thomas tvilte, men fikk møte Jesus og bekjenne: «Min Herre og min Gud.» Til slutt understrekes det at dette er skrevet for at vi skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og ha liv i hans navn. Troen kaller oss ikke bare til tilgivelse, men også til et liv i etterfølgelse og tjeneste.
Legg igjen en kommentar