Gud har sammenføyd det mennesket ikke skal skille

Andakten tar utgangspunkt i Jesu ord om at det Gud har sammenføyd, skal mennesket ikke skille. Skapelsen av mann og kvinne i begynnelsen brukes som et bilde på Guds vilje, hvor de to blir ett i ekteskapet. Dette knyttes også til Adam og Eva, som var skapt i renhet og harmoni, uten skam og uten synd.

Talen understreker at ekteskapet er et hellig minne om det fullkomne som var i Eden. Når to mennesker blir forent, er det Gud som har sammenført dem, og mennesket skal ikke oppheve det. Samtidig beskrives livet i hagen som godt, men også som en del av friheten, der mennesket skulle øve seg på å motstå fristelse og leve ansvarlig.

Videre peker andakten på at motstand og forfølgelse ofte rammer dem som vil leve rett. Det gode og det rene kan også vekke reaksjoner. Til slutt løftes blikket mot Guds rike, der Kristus skal herske, og der de som blir forfulgt for rettferdighetens skyld, er salige.