Fortelleren ser tilbake på en barndom preget av nysgjerrighet og utforsking. Han var opptatt av hvordan ting virket, særlig tekniske ting og mekaniske detaljer. Samtidig beskriver han hvordan et barn først må lære å forstå at det finnes, og bli bevisst seg selv. For ham var dette en viktig del av det å vokse.
Han opplevde skolen som noe fjernt, fordi den indre verdenen og interessen for å undersøke ting var sterkere enn behovet for å passe inn. Karakterer og forventninger betydde lite for ham. Det som kom til å bli avgjørende, var møtet med Gud i ungdomstiden. Da han begynte å be, ble Gud en personlig virkelighet, og han fikk en ny fred og en ny måte å leve på.
Han understreker at tro ikke skapes av ytre tegn eller menneskelig overbevisning alene. Det er den hellige ånd som åpner hjertet og gir sann tro, slik Peter forsto hvem Jesus var. Slik ble livet hans preget av vissheten om at det er Gud som virker i mennesket.
Legg igjen en kommentar