Andakten forklarer at de fattige i ånden er de som ser sin egen mangel og derfor søker Gud. Å sørge betyr her ikke først og fremst å være trist, men å gjøre seg klar, trene og forberede seg for det som er viktig i Guds rike. Slik blir saligprisningen en oppfordring til å vende seg bort fra det materielle og rette livet mot Gud.
Jesus viser selv denne holdningen. Han hadde kontakt med sin Far, mottok visdom og bar sorg over at mennesker ikke forstod det som tjente til fred. Også Jesu måte å undervise på beskrives som en utfordring til å stille oppriktige spørsmål, ikke for å fange ham i ord, men for å søke sannhet.
Andakten legger vekt på at Bibelen må leses som noe som skal forstås og leves ut, ikke bare diskuteres. De som kommer med et ydmykt sinn, tar imot kunnskap, visdom og kraft fra Gud. Slik blir de redskaper han kan bruke, og de får allerede her en smak av himmelriket mens de følger ham.
Legg igjen en kommentar