Andakten handler om Johannes’ syn i Åpenbaringen kapittel 10, der en strålende engel kommer med en liten, åpnet bok. Budskapet peker på noe som først er skjult, men som senere blir forstått. Når boken tas og spises, er den søt i munnen, men svir i magen. Det blir brukt som bilde på en dyp skuffelse som samtidig åpner for ny innsikt.
Forklaringen knyttes til skuffelsen i 1844, da mange kristne ventet Jesu gjenkomst og ble dypt desillusjonerte. Dette sammenlignes med disiplene da Jesus døde: håpet var søtt, men opplevelsen ble tung og smertefull. Sjokket satt ikke bare i tankene, men i hele mennesket.
Senere ble denne erfaringen sett i lys av Daniels bok og Åpenbaringen. Det ble forstått som at tidenes profetiske plassering var fullført, og at en ny forståelse av Guds plan, helligdommen og Kristi tjeneste i himmelen måtte åpnes. Budskapet er at Gud fortsatt leder, selv gjennom skuffelse, og at det som først var skjult, kan bli klart når tiden er inne.
Legg igjen en kommentar