Andakten skildrer først hvordan David viser godhet mot Mefiboset, Jonatans sønn, ved å la ham få plass ved sitt bord og gi ham det som tilhørte Sauls hus. Dette blir sett som et tegn på trofasthet og barmhjertighet, og som et uttrykk for at Gud leder og hjelper sitt folk i kamp.
Samtidig understrekes det at krig og vold ikke er Guds opprinnelige vilje, men noe som ble tillatt i en fallen verden. David fikk likevel ikke bygge templet, fordi han hadde tatt liv. Deretter går andakten over til Davids fall med Batseba og Uria, og viser hvor alvorlig synd kan bli når noe holdes skjult og ikke blir rettet opp.
Profeten Natan avslører Davids skyld gjennom lignelsen om den rike mannen og det lille lammet. David bekjenner: «Jeg har syndet mot Herren.» Gud tilgir ham, men synden får likevel følger, og barnet dør. Andakten avslutter med at Davids liv etter dette blir mer preget av sorg, svakere innflytelse og konsekvenser som også rammer hans familie og folket.
Legg igjen en kommentar